Ordningen med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE-ordningen) trådte i kraft 1. januar 2001. Ordningen har til nå kun inkludert langvarige avbrudd (varighet over 3 minutter). Da de estimerte samfunnsøkonomiske kostnadene ved kortvarige avbrudd er av samme størrelsesorden som for de langvarige og at det allerede var krav om registrering av alle kortvarige avbrudd i henhold til Forskrift om leveringskvalitet, foreslo NVE i 2007 å implementere kortvarige avbrudd i KILE-ordningen. Formålet var å gi nettselskapene økte insentiver til å internalisere disse kostnadene i sine bedriftsøkonomiske vurderinger.
Samtidig foreslo NVE en metode for beregning av KILE-kostnader som tar hensyn til at avbruddets varighet og tidspunktet det inntreffer har stor betydning for verdien av de aktuelle avbruddskostnader. Metoden innebærer etablering av kostnadsfunksjoner, som skal erstatte dagens KILE-satser. Formålet med å innføre kostnadsfunksjoner er å sikre at spesifikke avbruddskostnader er så korrekte som mulig, med hensyn til både tidspunktet avbrudd inntreffer og avbruddenes varighet. De foreslåtte kostnadsfunksjonene skal benyttes for alle avbrudd, uavhengig av varighet.
Den nye KILE-ordningen med kostnadsfunksjoner er gjort gjeldende fra 1.1.2009 gjennom Forskrift nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften), §9.
Godkjente FASIT-programmer fra 2009 skal beregne KILE-kostnadene i samsvar med forskriftens §§9.1 og §§9.2.
Kostnadsgrunnlaget for funksjonene i forskriften kommer fra en landsomfattende spørreundersøkelse i 2001-2003. Dette var den samme undersøkelsen som lå til grunn for de tidligere statiske spesifikke avbruddssatsene. En rekke sluttbrukere oppga kostnadene ved forskjellige beskrevne avbruddsscenarioer og så har man i bearbeidingen av svarene normalisert kostnadene til en forbruksstørrelse (kW). Normaliseringen av rådata innhentet ved spørreundersøkelser gjennomføres for å etablere gjennomsnittlige kostnadsdata som kan benyttes til å representere kunder (sluttbrukere) med tilsvarende kostnadskarakteristikker. Valg av antallet mer eller mindre homogene grupper blir gjort på grunnlag av en avveining mellom presisjon og kompleksitet. I dette tilfellet er det benyttet 6 grupper. Nemlig Husholding, Jordbruk, Industri, Handel og tjenester, Offentlig virksomhet og Treforedling og kraftintensiv industri.
Innenfor hver av gruppene kan det være stor spredning i avbruddskostnader. Denne iboende statistiske unøyaktigheten kan forsvares idet KILE-ordningen ikke er en kompensasjonsordning. Men det er i samfunnets interesse å ha en mest mulig korrekt oversikt over de reelle kostnadene ved avbrudd. Her har NVE stilt et frivillig instrument til rådighet for nettselskapene gjennom kontrollforskriftens §§9.3 – Individuelle avtaler om direkte utbetaling.
Forskriften krever at det skal avtales en avbruddssats i kr per kW eller kr per kWh for ulike avbruddsvarigheter for henholdsvis varslet og ikke varslet avbrudd. Avbruddssatsen skal beregnes på bakgrunn av informasjon om sluttbrukerens forventede kostnader ved ulike avbruddsvarigheter og ulike tidspunkt avbruddet inntreffer. Og det skal fremgå hvilke forutsetninger beregningen av satsene bygger på. EnergiAkademiet har laget en avtalemal med veiledning for individuell avtale for kunder med lavere avbruddskostnader enn beregnet etter standard metode (kontrollforskriftens §§9.2). Det forutsettes at denne avtaletypen er mest aktuell. Veiledningen til denne avtalemalen inneholder detaljert beskrivelse av hvordan spesifikke kostnader kan beregnes på grunnlag av data oppgitt fra kunden.
Avtalemal med veiledning kan kjøpes i nettbutikken på www.energinorge.no.
Last ned pdf-dokumenter:
SINTEFs utlednings av kostnadsfunksjoner m.v. kan du lese her.
NVEs forskriftsforslag finner du her.
NVEs forskriftstekst og merknader til høringskommentarer finner du her.
